Vi starter på rådhusplassen og går gjennom deler av den historiske bydelen. I jordbrukets storhetstid var dette øyens viktigste tettsted, først med vinhandel og i det 20. århundre med bananer. Hus med to etasjer og dører og vinduskarmer av tre gjenspeiler den viktige posisjonen denne landsbyen hadde på øyen.
Vi går forbi San Juan Batista-kirken, som er en moderne konstruksjon. Kirken har en historie som går hånd i hånd med landsbyens, med ruin på ruin til den nåværende versjonen i nygotisk stil.
Når vi har kommet forbi gravplassen i Vallehermoso går vi lett oppover gjennom Era Nueva-juvet, der vi støter på plantevekst av enorm interesse. Elveleiet og de gamle grønnsaksåkrene voktes av palmer som danner små skoger, sammen med balsamvortemelk som har fullstendig tatt over de gamle åkrene. Dette er en del av prosess der naturen gradvis overtar det som var dyrket mark, og der sporene etter jordbruk litt etter litt forsvinner.
Den mest interessante vegetasjonen finner vi i dalsidene: fønikiaeineren
På vei oppover blir stien plutselig bredere og krysser en liten treskeplass, en såkalt era, med steinlagt grunn. Dette minner oss om dalens fortid som jordbruksområde. Det var uten tvil korn som dekket åkerterrassene langs elveleiet. Det ble brukt til å lage et grunnleggende element i bondekosten, nemlig gofio, som var et matprodukt arvet fra øyenes urinnvånere.
Når vi har kommet oss helt opp dalsiden, har vi vidt utsyn over øvre del av Vallehermoso. Spesielt mot høyre, der skoger med trelyng og pors danner et kontinuerlig teppe helt til nasjonalparken som ender i Epina. Foran oss ligger høysletten Meseta de Vallehermoso, som domineres av laurbærskog. Utsikten minner oss om jordbrukets betydning for dalen. Skogene i den øvre delen sørget for å fange vannet som siden rant i bekker nedover og gjorde det mulig å dyrke matvarer nede i dalen.
Dette kapellet står i enden av Teselinde-sletten, og er som en balkong med flott utsikt over nordkysten på La Gomera, mellom nesene Peligro og Bejira i vest, og husgruppen Arguamul i dalsidene.
Legendene om Santa Clara forteller at kapellet ble bygget til ære for en helgenfigur som fiskerne fant på stranden. Gudshuset ble nevnt i tekster allerede i det 17. århundre, men det sto da på et annet sted. Det nåværende kapellet er det tredje i rekken, og ble bygget på dette stedet fordi det er mer beskyttet og lettere tilgjengelig med tanke på festlighetene i august.
Erosjonen har gitt denne forblåste toppen et ørkenaktig preg. Her står kapellet til ære for jomfruen av Coromoto, reist i 1985 av innbyggere i Vallehermoso som hadde kommet tilbake fra Venezuela, som jomfruen av Coromoto er skytshelgen for. Det viser også at den forlatte husgruppen Chijeré er i nærheten. Noen palmer markerer stedene der mennesker i sin tid tilrettela jorden for landbruk med åkerterrasser, som sammen med fedrift var grunnlaget for det harde bondelivet nord på La Gomera.
Når vi har lagt disse åsryggene bak oss kommer vi til Punta de Alcalá, det siste fremspringet før hyllen ved stupet ned til havet. Utsikten viser oss Vallehermoso i all dens prakt. Herfra ser man virkelig hvor stor og flott den er, noe som ikke alltid er så lett når man befinner seg nede i den.
Vis-à-vis har vi åkerterrassene i Tamargada, som er et av de beste stedene å få innblikk i bøndenes kamp for å skape flatt, dyrkbart land i disse bratte fjellsidene.
Sporene etter Vallehermosos rike jordbruksfortid finner vi ved elveleiet, der det ligger gamle åkre på land som var lett å bearbeide og der vann var lettere tilgjengelig. Boligene ble bygget litt oppi skråningene for at den beste jorden skulle brukes til dyrket mark.
Når vi har gått hele veien ned elveleiet i juvet og kommet oss tilbake til Vallehermoso langs landeveien, kan vi ta turen til kysten. På vår venstre side står en steinkonstruksjon som er restene av en gammel davit, kjent som borgen. Det er en konstruksjon man brukte til å laste jordbruksprodukter om bord i båter. Kapellet er viet jomfruen av Candelaria. Det har en lang historie bak seg med plasseringer på steder som var utsatt for havets herjinger, før det nåværende kapellet ble bygget.
- Kast aldri fra deg avfall av noe slag i naturen, inkludert sigarettsneiper. Matrester bidrar til spredning av gnagere og villkatter som utgjør en alvorlig trussel for dyrelivet.
- Respekter dyrene, ikke forstyrr dem og ikke mat dem. Hvis du oppdager et skadet dyr, gi beskjed på nødnummer 112. Heller ikke må du plukke blomster og planter.
- Samle ikke på steiner og ta ikke med deg noen andre ting fra naturen. Gjør heller ikke endringer i naturen ved å stable steiner for å lage de dessverre berømte «tårnene».
- Gå ikke på steder som ikke er tillatt, og respekter skiltene til stiene. Å forlate de anviste veiene medfører skade på naturen og kan være farlig for deg og de som følger deg.
- Det er tryggere å holde kjæledyret i bånd.
- Legg vekt på å ikke forstyrre roen i naturen med overdreven støy (høy musikk, roping...).