For mange århundrer siden fant urinnvånerne på La Gomera ut at de kunne bruke sevjen fra kanaripalmen til å lage «palmehonning»: en søt sirup uten noen form for tilsetningsstoffer. Den dag i dag er denne matingrediensen et basisprodukt for konditorkunst og matlaging på toppnivå på Kanariøyene. Vil du vite mer om dette lokale produktet?
Et viktig symbol for øygruppen
Kanaripalmen, eller «phoenix canariensis» er den eneste av verdens mange palmearter som stammer fra Kanariøyene. Det kanariske parlamentet har vedtatt å gi den status som øygruppens symbolplante.
Fra de tidligste tider har kanarierne utnyttet alle delene av dette treet: stenglene, bladene, stammen, frukten og til og med røttene. De er blant annet brukt til klær og dekorasjon, som ved til matlaging eller til produksjon av matvarer som «palmehonning»: en matingrediens som fremstilles av sevjen som tappes fra stammen. Dette foregår ved at man skjærer i den med et slags huggjern. Ved hjelp av denne teknikken får man sevjen, «guarapo» på det lokale språket, til å sive sakte ut slik at man kan samle den opp. Deretter koker den i timevis til den koker inn til det vi kaller «palmehonning».
Bør sevjen fra palmen kalles honning eller sirup?
Selv om produsentene og konsumentene kaller produktet «palmehonning», er ikke dette navnet anerkjent under europeisk lov. Det skyldes at begrepet «honning» er forbeholdt det naturlige søte stoffet som bier produserer av nektar fra planter. Derfor må produktet markedsføres som «sirup».
«Palmehonningens» opphav og omtale
Opphavet til navnet «palmehonning» ligger svært langt tilbake i tid. Den første gang utvinning av «guarapo» omtales skriftlig, er på La Gomera på 1400-tallet, da den portugisiske presten Gaspar Frutuoso nevner det. Senere, på 1700-tallet, skrev den kanariske historikeren Pedro Agustín Castillo om det. Fra og med da har produktet vært hyppig omtalt. Blant annet skrev Antonio Quintero Lima (i «Miel y palma» fra 1985) følgende: «Det er et produkt med forfriskende egenskaper, som gjerne brukes til å styrke og rense organismen. Ifølge folk på La Gomera har den god virkning mot fordøyelsesproblemer».
Derfor har foreningen for bygdeutvikling på La Gomera forfattet en «Rapport til støtte for godkjenning av begrepet palmehonning» for at myndighetene i EU skal godta dette begrepet.
Slik arbeider «guaraperos» for å tappe sevjen
Måten man lager «palmehonning» på, er ganske spesiell. Første trinn er tappingen: For å oppnå et ferskt produkt må arbeiderne, som kalles «guaraperos», hente sevjen som har dryppet ut i løpet av natten, tidlig om morgenen. Hvis det regner, bruker man ikke sevjen på denne måten. Den får ikke de ønskede egenskapene, og er uegnet til matlaging.
I tillegg til at man må sørge for å tappe kvalitetssevje, må palmene bare brukes i produksjonen i maksimalt seks måneder. På den måten kan sevjen fortsette å stige uten at det går ut over trærnes helse. Faktisk er det sånn at når man er ferdig med sevjetappingen, anbefales det å la treet hvile i omkring fem år.
En annen kuriositet: ifølge «guaraperos» er det palmene som bare produserer skudd (såkalte «palmón») som gir mest sevje, spesielt i fuktige områder.
«Palmehonning» i kanarisk matkultur
Denne ingrediensen brukes på mange måter i kanarisk kokekunst. For eksempel, for å tilberede «gomerón», en forfriskende hjemmelaget drikk, bruker man like deler «palmehonning» og brennevin.
Den brukes også i lokale desserter (som tilbehør til «frangollo», «quesillo» og «leche asada») og både i tradisjonell og nyskapende kanarisk kokekunst.
Faktum er at de fleste som prøver «palmehonning», liker den. Og du, har du prøvd den?
