I alle år har den kanariske folkemusikken varmet hjertene til innbyggerne på øyene. Faktisk stammer den helt fra den kanariske urbefolkningens tid, så den er tett knyttet til folkets identitet. I våre dager er det fortsatt den gode, gamle musikken som sørger for stemningen på folkefester og pilegrimstog. Musikken spilles på tradisjonelle og unike instrumenter som disse:
Chácaras
Chácaras er et perkusjonsinstrument av tre eller bein som har en viktig plass i øyenes folklore. De ligner på kastanjetter, men er større, og er et instrument med en høy stjerne i kanarisk kultur. Faktisk er det en tradisjon at når instrumentmakeren overleverer chácharas til deres nye eier, har vedkommende rett til å sette navn på dem. Instrumentmakerne bruker ikke alltid den samme typen tre. De kan bruke tresorter som vokser lokalt, som trelyng eller laurbærtre, men eksperimenterer også gjerne med fremmede tresorter som mahogni og morbærtre.
Chácaras har en fordypning på innsiden som gjør at en de ligner på et tomt nøtteskall. De spilles parvis, og den minste plasseres i høyre hånd. Den skarpe lyden brukes til å lage en klaprende lyd. Venstre hånd markerer rytmen med en chácara med mørkere lyd.
Timple
Timple er selve kongen av folkemusikken på Kanariøyene. Dette ikoniske instrumentet er en slags liten gitar med fem strenger og fyldig lyd. Navnet kommer fra ordet "tiple", som innen musikk betyr en lys stemme eller lyd. Den kalles også "camellito", siden resonanskassen har en konveks form som minner om en pukkel.
Tradisjonelt spilte man akkorder på den for å akkompagnere de andre instrumentene i musikkgruppen og generelt under kanariske folkefester. I våre dager har det fått en mer fremtredende rolle og brukes til og med som solistinstrument spilt av virtuose musikere som spiller fingerspill og arpeggioer som er mye mer avansert enn bare akkompagnement.
Tambor gomero
Akkompagnert av lyden av klaprende chácaras danser parene folkedansen tajaraste til rytmen av trommen tambor gomero. Denne lille trommen har vært knyttet til mange danser og tradisjonelle festligheter på La Gomera, men det er heller ikke uvanlig å høre den i pauser fra arbeidet på kanariske åkere.
Dette instrumentet har en historie som strekker seg helt tilbake til urfolkets tid på La Gomera. I dag lager instrumentmakere trommen av tre fra piletrær og skinn fra geitekillinger. Strengen som går på tvers av trommen, er ikke til å slå på eller trykke på. Hensikten med den er å gi trommen den karakteristiske vibrasjonen.
Tambor herreño
Langs den 43 kilometer lange ruten for prosesjonen Bajada de la Virgen de los Reyes lyder kraftige slag fra trommen tambor herreño, sammen med chácaras og fløyten pito herreño. Det er nærmest en idrettsprestasjon for musikerne, som må bære denne trommen som veier 12 kilo og er 70 centimeter høy.
Den er større enn slektningen tambor gomero, og lages av tre, killingskinn, tau og platemetall. Den spilles stående (eller gående), med to trommestikker laget av bøk.
Pito herreño
I våre dager lages fløyten pito herreño av metall eller plast, men det har ikke alltid vært slik. Tradisjonelt var den kjent som "pito de loro", laurbærtrefløyte, siden tradisjonelle instrumentmakere lagde denne tverrfløyten av laurbærtre fra de lokale laurbærtreskogene. Denne tresorten gav instrumentet en varmere lyd enn andre materialer.
Når de skulle lage de seks fingerhullene i fløyten, brukte de en avstand på tre centimeter mellom hvert hull, bortsett fra mellom det tredje og fjerde hullet. Mellom disse hullene var avstanden litt større, en særegenhet som har gitt instrumentet et egen preg.