Kanaribananen er den eneste i Europa med IGP-merke for beskyttet geografisk betegnelse. Den er kjent over hele verden for sine små svarte flekker og den helt spesielle smaken og teksturen. Disse egenskapene utvikles takket være de gode modningsforholdene og det kanariske klimaet. I tillegg er frukten rik på kalium, magnesium og fosfor, noe som gjør den til en svært sunn matvare.
I tillegg til å smake godt, gjør den godt
Kanaribananen utmerker seg med sin intense aroma, typiske svarte flekker som kommer til syne i modningsområdene, og en deilig søtsmak. Siden den inneholder mer fuktighet, er den saftigere enn andre bananer.
Doktor Lluís Serra, professor i forebyggende medisin og folkehelse på Universitet i Las Palmas på Gran Canaria, sier følgende: «Mange lurer på hvor mange kalorier en banan inneholder, og faktum er at det er færre enn man skulle tro. Det er nesten ikke fett i bananen i det hele tatt, og det finnes ikke kolesterol».
Sammensetningen av sukker, fiber og vitaminer i denne frukten avhenger av hvor moden den er. Nettopp derfor legger denne professoren til at å spise en perfekt moden kanaribanan også er sunt for personer med tendens eller risiko for overvekt eller diabetes. Ifølge en studie fra Harvard-universitetet kan det å spise passe modne bananer bidra til å forebygge sykdom.
Hva er det som gjør den så spesiell?
Selv om de første banantrærne kom til øygruppen på 1400-tallet, var det først i 1880 at engelskmennene for alvor begynte å dyrke dem for å bananeksport til Storbritannia med dampskipene som gjorde anløp i havnene Santa Cruz på Tenerife og Las Palmas. Det var på den tiden man utviklet varianten som er best tilpasset klimaet og jordsmonnet på Kanariøyene: «dvergbananen».
De viktigste særpregede egenskapene til kanaribananen er det lave innholdet av stivelse og det høye innholdet av sukker. I tillegg utvikler den modne frukten fra Kanariøyene mer smak og aroma siden den får vokse i seks måneder i stedet for tre, slik som vanlige bananer.
Kanaribananen er utvilsomt et viktig identietssymbol for den kanariske øygruppen, og dessuten er det et sunt og naturlig produkt med krafitig, god smak.
En krevende dyrkingsprosess
Dyrkingen av kanaribananer er underlagt EUs standarder for helse- og miljøkontroll. Banantreet er en veldig frodig plante, men det utvikler bare en enkelt, stor klase med bananer. Etter at det har utviklet frukt, dør det. Da kappes det ned for å gi plass til en ny plante. Ved foten av banantreet kommer det flere nye skudd, men bare ett av dem får vokse opp. Resten skjæres ned med en stålstang med en skarp, flat ende. Denne kalles «barreta».
I våre dager dyrker man imidlertid plantespirer in vitro, og bananbøndene anskaffer banantrærne fra planteskoler.
Det beste vannet og god gjødsel
Banantreet trenger rikelig med godt vann og god gjødsel. Sistnevnte får det fra møkk fra husdyr. Bruken av slik naturgjødsel har vært med på å bevare en utrydningstruet lokal sauerase: den korthårede kanarisauen.
