Et jordskjelv fulgt av en knasende lyd, og til slutt en eksplosjon. Slik var det befolkningen i Valle de Aridane merket at det hadde oppstått en ny vulkan dypt under jordoverflaten. En mektig buldring skrev et nytt kapittel i La Palmas historie og endret landskapet, høydeforholdene og livene til folket som bor der.
Selv om det kom som en overraskelse, er det ikke noe nytt. Dette fenomenet har skjedd om og om igjen i tre millioner år, fra tiden da øyen steg opp av havet til våre egne dager. Faktisk skjedde det forrige utbruddet på øyen for 50 år siden. Det er derfor La Palma er kjent som "Vulkanenes land".
Opprinnelsen til La Palma og den kanariske øygruppen
Den vulkanske opprinnelsen til Kanariøyene skyldes beliggenheten i møtet mellom den afrikanske kontinentalplaten og jordskorpeplaten under Nord-Atlanteren. Den første som oppsto, var Fuerteventura, men alle steg opp av havet for omkring 35 millioner år siden, i den geologiske epoken oligocen, da det sivet ut magma gjennom sprekkene mellom planetens indre og overflaten.
Tilblivelsesprosessen er like enkel som den er fascinerende. Opp gjennom tidene hopet lava fra gjentatte undersjøiske utbrudd seg opp til de nådde havoverflaten, hvor den ble til mange vulkaner av svært ulike slag. Prosessen tok millioner av år, og den pågår fremdeles med hovedsakelig basaltiske utbrudd som skaper små vulkaner av strombolisk type.
Vulkanenes betydning for urinnvånerne
Ifølge kulturen til de gamle kanariske urinnvånerne fantes det et ondsinnet vesen som truet Kanariøyene. Det var en slags djevelsk skapning som de kalte Guayota. Urinnvånerne forbandt denne figuren med ild, vulkanske prosesser og ødeleggelsene som de forårsaket. Vesenet bodde dypt inne i jorden, spesielt i fjellet Teide, som ble regnet som selveste helvete.
Frem til det 20. århundre var det vanlig på Kanariøyene å sette helgennavn på nye vulkaner, slik som vulkanen San Antonio. I det siste århundret har det imidlertid blitt vanligere å bruke urinnvånernes stedsnavn på nyoppståtte vulkaner. Et eksempel på dette er vulkanen Teneguía. Utbruddet som fant sted i 2021 har ennå ikke fått noe offisielt navn, men det er stadig vanligere å omtale det som Tajogaite, som er navnet på et sted i nærheten av der vulkanen oppsto.
Effekten som forårsaket utbruddet til vulkanen på La Palma
Etter den innledende buldringen begynte vulkanen en erupsjonsprosess som førte til en rekke reaksjoner. De skulle snu opp ned på livet i Valle de Aridane og nabokommunene.
På det meste genererte utbruddet en energi på 286,2 terawattimer (TWh), et tall som er 1000 ganger høyere enn det samlede energiforbruket på La Palma i hele fjoråret. På sitt høyeste nådde lavastrålen som sprutet opp av hovedkrateret, en høyde på 600 meter, mens den pyroklastiske søylen overgikk 9000 meter på enkelte tidspunkt.
Hver minste utvikling i vulkanen medførte endringer av stor betydning i det berørte området, spesielt like rundt kjeglen, nær de aktive lavastrømmene og nærområdet, på grunn av fallende aske og pyroklaster. I løpet av de 85 dagene som utbruddet varte, befant hele øyen seg i en fase av stadige endringer. Folk over hele øyen gikk bare og ventet på at det skulle ta slutt, i håp om å kunne ta fatt på en ny etappe preget av gjenoppbygging av samfunnet og økonomien, og fremveksten av planteliv og biologisk mangfold i en fullstendig ny naturlig habitat.
Takk til dr. Juana Vegas Salamanca, koordinator for Grupo de Investigación en Patrimonio y Geodiversidad del Instituto Geológico y Minero de España (Consejo Superior de Investigaciones Científicas), for samarbeidet med å skrive denne artikkelen.