Fra og med 19. september 2021 var vulkanen på La Palma i aktivt utbrudd i 85 dager, der den spydde ut lava, vulkanske bomber, lapili og hav av aske. Noen dager etter, den 28. september, kom lavaen for første gang til vestkysten, men det var ikke den siste gang den nådde sjøen. Da aktiviteten sluttet, etterlot vulkanen to nye lavadeltaer på kysten av øyen, hvor det ene la seg oppå et eldre delta som ble dannet i 1949 etter utbruddet i San Juan.
På vei mot sjøen forandret lavaen landskapet i Valle de Ariadne fullstendig. Men disse hendelsene representerer nye muligheter for det biologiske mangfoldet på La Palma. Som øyens forhistorie viser, har naturen alltid klart å tilpasse seg når det har oppstått nye vulkaner. Derfor håper man at livet skal spire og gro på nytt på mange steder som nå er dekket av lava.
Virkningen av den varme lavaens møte med havet
På veien mot Atlanterhavet sank temperaturen i lavaen litt etter litt, fra de 1200 °C som basaltlavaen hadde midt i utslippsområdet, til 900 °C da den nådde sjøen. Da den kom i kontakt med sjøvannet, som hadde en temperatur på 23 °C, dannet det seg raskt store søyler av damp på grunn av den termiske kollisjonen. Slike skyer kalles laze, som er et faguttrykk som kombinerer de engelske ordene lava og haze (dis). Det betegner en sur sky som hovedsakelig består av vanndamp og små mengder saltsyre.
Etter at dampsøylene oppsto, begynte det å danne seg to lavadeltaer. De dekker i dag et 43 hektar med nytt landareal på kysten av La Palma. Disse landområdene tilhører staten og dermed befolkningen i fellesskap. Prosessen fulgte det samme mønsteret som i de sju tidligere utbruddene på øyen, som utbruddet i San Juan i 1949 eller i Teneguía i 1971, hvor deler av de nye territoriene ble tatt i bruk som bananplantasjer.
Det nye livet på "de lave øyene" skapt av vulkanen
De to nye deltaene kalles "de lave øyene" på folkemunne på La Palma. De utvikler seg sakte, men sikkert etter som tiden går. Foreløpig har den raskeste utviklingen vært dannelsen av nye strender. Lengre nede, i lavamassene under vannoverflaten, begynner det utvikle seg et biologisk mangfold. Disse nye leveområdene er rike på mineraler, og koloniseres allerede av tang og tare som lever i fjæresonen. I dette området kan man også se hageål, avtrekkerfisk og papegøyefisk.
Hvordan landskapet på La Palma endrer seg etter utbruddet
De ugjestmilde forholdene i denne typen naturlige landskap gjør at en ny flora finner seg til rette. Det gjelder blant annet Cabezón de Teneguía, en stedegen busk som bare finnes i Fuencaliente og som kun vokser rundt det harde berget i kanten av lavastrømmer som ble avsatt for femti år siden.
Takk til dr. Juana Vegas Salamanca, koordinator for Grupo de Investigación en Patrimonio y Geodiversidad del Instituto Geológico y Minero de España (Consejo Superior de Investigaciones Científicas), som bidro med informasjon til denne artikkelen.