Når du går inn i Garajonay nasjonalpark er det nettopp slik det føles: Stien fører deg inn i en eventyrverden, ikke minst om høsten!
Om høsten merker man hvordan naturen går sin gang i skogen og alt endres. Etter en varm og doven sommer våkner den til live med ulike grønne fargetoner når regnet setter inn. Høstlyset kaster glimt av sol overalt, i mose og lav, på stubber og blader, og gjør skogens fargespill enda livligere enn vanlig. Med de første regnskyllene våkner soppen for å bidra med sine underlige former og mange farger som bryter med de typiske grønne tonene i Garajonay.
Laurbærskogen, laurisilva, er et naturområde med eviggrønne trær, så du vasser ikke i mengder av løv som i andre skoger på andre breddegrader. Til glede for turgåere er bladene langs stiene rester av blader som samler seg opp år etter år og farger bakken med oker og rødlige toner, samtidig som de tilfører jorden viktige næringsstoffer.
Her i skogen er tåke et vanlig syn. Den kommer og går i en dans til rytmen av en bris drevet av passatvinden, som preger klimaet på øyen.
Tilreisende lurer ofte på om det er trygt å gå tur i parken i tåke og regn, og svaret på det er uten tvil ja. Det er ikke bare trygt, det er noe du absolutt må oppleve! På denne tiden av året er det spesielt fint å gå tur i nasjonalparken. Tåken og regnet er det som holder liv i denne eldgamle skogen, og som sørger for øyens vannforsyning. På Kanariøyene finnes det knapt elver eller bekker der det alltid renner vann. La Gomera er et unntak. Kun 300 kilometer fra Sahara, verdens største ørken, renner det vann i 5 bekker året rundt på Garajonay. Den som har størst vannføring, er El Cedro. Når du går tur i skogen hører du stadig klukkingen fra bekken, og du kan dyppe føttene i den også. Både rute 2, 8 og 9 i nasjonalparken tar deg med til dette spesielle stedet i hjertet av Garajonay. Rute 9 går fra Contadero til grenden El Cedro. Turen går via Lourdes-kapellet, hvor det finnes en rasteplass der det er fint å hvile og ta seg en forfriskning. Denne turstien er ca. 6 kilometer lang med middels høydeforskjell, og fører til en liten foss som forsyner jordbruksområdene nord på øyen med vann året rundt. Langs ruten kan du se tresorter som er typiske for Garajonay, som viñátigo (tre med store blader), portugalhegg og laurbærtre. Sistnevnte har gitt skogen dens spanske navn, laurisilva, som betyr laurbærskog. Du kjenner det igjen på bladene: Langs hovednerven kan du se små kjertler, og fruktene ligner på svarte oliven. Nå vet du hvordan laurbærtreet ser ut!
Eventyrene som vi hørte da vi var små, foregikk ofte i skogen, med rare lyder i bakgrunnen, mose og lav hengende fra grenene, og tåke som innhyllet eventyrfigurene. Det var nesten som om vi kunne kjenne lukten av skog! Og høsten er den beste årtiden for å oppleve det. En tur i parken om høsten vil vekke minner fra barndommen, og du kommer til å gå med et smil om munnen hele veien, med den samme følelsen som du hadde da du hørte spennende historier som barn.
Og hva med de minste i familien? De må definitivt være med. Her får fantasien fritt utløp, og skoglandskapet er noe som de ellers bare vil få se i fiksjonens verden. Det er ikke vanskelig å forestille seg nisser og alver blant falne trær, tunge grener med hengende lav og dansende dotter av dis på alle kanter.
Skogen om høsten er en helt spesiell historie, et eventyr fra barndommen hvor du endelig kan være hovedpersonen.
