Et sted hvor du kan fylle kroppens energilagre og føle naturens likevekt.
Disen henger over toppene til disse gigantiske treene på over 30 meter, over det grønne teppet som dekker røttene, trestammene og steinene. "Denne skogen er en levende organisme som blir påvirket av alt", forteller Marcelino del Arco, professor på Universitetet i La Laguna. "Den har eksistert i mer enn to millioner år". Han snakker om laurbærskogen i Garajonay nasjonalpark, som er et av verdens viktigste eksempler på denne typen skog, og som ligger i kommunen Hermigua, midt på La Gomera.
Laurbærskoger er spektakulære subtropiske skoger som man finner på fuktige og varme steder, med store trær, lianer og andre klatreplanter. "Man må ha litt oppdagerånd når man legger ut på tur i dette området på nesten 4000 hektar", påpeker del Arco. Han er spesialist på kanarisk vegetasjon og har kartlagt plantelivet i denne parken som ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i 1981. Garajonay er en fortidslevning som tar oss med tilbake til tertiærtiden. Denne subtropiske skogtypen dekket nemlig hele middelhavsområdet og Nord-Afrika for 20 millioner år siden.
"Det interessante er å se betydningen av hvor gammel skogen er og bevaringen av den", legger del Arco til. "Skogen er dominert av laurbærlignende planter", forteller han. Skogen består altså ikke bare av laurbærtrær, men også av planter fra ulike familier med blader som ligner på laurbærblader, og som får et rødlig skjær. Dessuten finnes det lindetrær, som trives i svært fuktige daler med hyppig tåke. Bare i Garajonay finnes det 484 plantearter", legger han til. Busker og trær som mocán (tresort med hardved), portugalhegg, barbusano (typisk tresort for laurisilva) og faya (eviggrønn buskvekst) er noen av plantene man finner i tørrere deler av laurbærskogen, i tillegg til lyng. I de fuktigste dalene som ligger vendt mot nord, finner vi en type laurbærskog som er karakteristisk for dalbunnen, preget av trær som viñátigo (tre med store blader) og lind. Og i de fuktige fjellsidene finner vi en annen type laurbærskog som for det meste består av hegg, faya og kristtornslektningen aceviño. På toppene, hvor disen som følger med passatvinden ligger tettere, finner vi de gåtefulle lyngheiene, mens de sørlige fjellsidene domineres av tresorten faya og lyng. Det finnes flere arter som stammer herfra og som bare hører til her, såkalt stedegne arter. Det er verdt å nevne makaronesisk kristtorn, kanarieiner og barbusano. I tillegg finnes det et utall typer lav, sopp og mose som gir livsgrunnlag til et variert dyreliv med mange virvelløse dyr, amfibier, krypdyr og fugler. I det rike fuglelivet utmerker de stedegne artene laurbærdue og kanaridue seg.
Allerede før menneskeætten oppsto, fantes laurbærskogen på La Gomera, som ble "brakt hit av fuglene, som etterlot frø i jorden", forteller zoologiprofessoren Pedro Oromí Masoliver. Når man vandrer langs stiene forstår man at skogen ikke bare er planetens lunger, men også dens hukommelse. Juana María González, foreleser på biologisk fakultet på universitetet i La Laguna mener at "for å få en uforglemmelig tur i Garajonay må man ha med seg forstørrelsesglass og studere den lille verdenen av arter som finnes der inne i laurbærskogen, inne i mosen, hvor det lever enda mindre mosearter".
Oromí Masoliver er enig i at for å virkelig føle naturens krefter når man går tur i skogen, må man "løfte på steiner, studere barken på trærne på nært hold, eller kikke under råtne grener, hvor man finner unike dyrearter eller unike levemåter". Den sistnevnte biologen forteller at en av hans mest spennende oppdagelser var "å finne opprinnelig huleboende arter i Garajonay som har tilpasset seg et liv utenfor hulene, for det finnes nemlig ikke huler på La Gomera. Sånn er skogen". Han minnes første gang han gikk tur her, da han aldri hadde sett laurbærskog før "og det skumle, underlige landskapet som ser så forfalt og uryddig ut, gjorde stort inntrykk. For en ren skog er ikke en skog som er rik på liv. Jo flere døde trestammer det finnes og jo mer mosegrodd og rotete skogbunnen er, desto mer levende er skogen", slår han fast.
Langs stiene ferdes dyr som ikke finnes andre steder, og de stedegne moseartene har utviklet evnen til å holde på vannet i månedsvis som svamper. "Husk at skogen i Garajonay ligger på dørstokken til en ørken, for det er der Kanariøyene befinner seg, geografisk. Og likevel er det en av de viktigste slike skogene i verden, og en av få som er igjen fra tertiærtiden."
Eksperter har fastslått at tåken er et uunnværlig element for livet og magien i denne skogen. "Tåken og det vannrette regnet merkes spesielt i områdene på toppene. Oppe i høyden blir svært tett tåke om til regndråper som holder i gang veksten i hele dette økosystemet", forteller del Arco. Og så har man vinden. "Hvis passatvinden blåser kraftig, hjelper den til ved å suge til seg vann fra havet som kommer hele skogen til gode". Garajonay har et besøkssenter i området kalt Las Bolas. Det er lett tilgjengelig med bil, buss eller sykkel fra øyhovedstaden San Sebastián de La Gomera. Mange tilbringer natten på overnattingssteder i området. Dette er spesielt interessant for folk som liker fjellsport og setter pris på spektakulære soloppganger.
